Denne siden beskriver hvordan underlaget for balanseavregning blir regnet ut i Elhub. I tillegg står det beskrevet kravene for innsending av måleverdiene som trengs for lage avregningsgrunnlaget for balanseavregningen, og hvordan Elhub sender ut både underlaget for balanseavregning og for fakturering av sluttkunder. Elhub regner ut underlag for balanseavregningen de første 5 dagene etter bruksdøgnet (D+1 - D+5). Hvis kvaliteten på måleverdiene er for dårlig til at nettområdet passerer valideringene i Elhub kan underlaget regnes ut på nytt helt fram til D+13. 

Definisjoner

De følgende begrepene er brukt i dette dokumentet:

For å forenkle lesbarheten av formelene benyttes beskriver _i et intervall, _h en sum over en time, _d en sum over en dag, _y en sum over et år, og _p en sum over en periode for eksempel tilsvarer perioden i et periodevolum, eller perioden for et avviksoppgjør.

Intervall kan være 60 eller 15 minutter, som skrives i60 og i15 der oppløsningen er av betydning for forståelsen av formelen.

Suffiks NO brukes for å indikere at dette gjelder for et nettområde, MP at det gjelder per målepunkt

Valideringsregler per nettområde

For nettområder med profilavregnede målepunkter beregner Elhub nettap og JIP hvert døgn for å fordele nettområdets forbruk. Fire ulike beregningsmetoder for nettap er tilgjengelig i Elhub; Stor JIP for nettområder med mange profilavregnede målepunkter, Liten JIP for nettområder med få profilavregnede målepunkter, Årsforbruk JIP for nettområder med veldig liten eller negativ netto innmating og Ingen JIP for nettområder med kun timeavregnede målepunkter. 

Elhub vil gjøre valideringer som eventuelt stopper videre beregninger per MGA. MGAer uten feil, kjøres ferdig. Hvis en validering feiler vil beregningene bli stoppet, og må godkjennes manuelt av en Elhub eller reberegnes. Alle valideringene skjer per nettområde og sjekker totalsummer over dagen. Unntaket til dette er valideringene på nettap, som sjekker om hvert intervall er innenfor grenseverdiene.

Navn på valideringsregel

Beskrivelse

Standard grenseverdier

Negativt nettap

Sjekker om utregnet nettap i nettet er negativt.

Beregnet nettap mindre enn 0

Sjekk av endring i netto innmating 

Sjekker om netto innmating er innenfor en gitt grense sammenlignet med hva den var forrige uke.

Endring i netto innmating over 20%

Sjekk av endring i JIP

Sjekker om JIPen er innenfor en gitt grense sammenlignet med hva den var forrige uke.

Endring i JIP over 20%

Sjekk av endring i 60→15 verdier

Sjekker om summen av alle forbruksverdier målt på 60 minutters oppløsning er innenfor en viss grense av hva den var forrige uke

Endring i timemålt forbruk over 20%

Sjekk av endring i PJIP

Sjekker om PJIPen er innenfor en gitt grense sammenlignet med hva den var forrige uke.

Endring i PJIP over 500% og minst 100 profilavregnede målepunkter i nettet

Sjekk av manglende utvekslingsverdier

Sjekker om det er manglende verdier for noen av utvekslingspunktene (både i nettområdet og i nabonettet)

Manglende verdier på minst 1 utvekslingspunkt

Sjekk av manglende verdier for storproduksjon

Sjekker om det er manglende verdier for noen av produksjonspunktene i nettområdet

Manglende verdier på minst 1 produksjonspunkt

Sjekk av mengde estimert produksjon

Sjekker om en for stor andel av produksjonsvolumet er estimert.

Over 20% estimert produksjonsvolum

Sjekk av mengde estimert forbruk

Sjekker om en for stor andel av forbruksvolumet er estimert.

Over 20% estimert forbruksvolum

Sjekk av mengde estimert utveksling

Sjekker om en for stor andel av importen inn i et nettområde eller eksporten ut av et nettområde er estimert

Over 20% estimert importvolum eller eksportvolum

Sjekk av endring i EAC for profilavregnede målepunkt 

Sjekker endringen i estimert årsforbruk for profilavregnede målepunkt

Ved over 10% endring i sum estimert årsforbruk for profilavregnede målepunkt i nett med over 100 profilavregnede målepunkt

Sjekk om for stort nettap

Sjekker om nettapet er for stort

Nettap større enn 12% av brutto innmating per intervall, og større enn 500 kWh

Resultatene av beregningen sendes nettselskapet og avvik vises i Elhub Aktørportal. Nettselskapet har ansvaret for å verifisere at rapportering til Elhub er fullstendig og korrekt, og å følge opp at parametere som avregningstype, beregningstype- og parametere for nettap er oppdaterte og korrekte. Dette gjøres i Elhub Aktørportal. Presentasjonen i Elhub Aktørportal vil inneholde netto innmating, total timeavregnet forbruk, nettap og JIP i nettområdet slik at nettselskap får et fullstendig bilde av avregningsgrunnlaget. I portalen vil man også kunne se nettapet som en prosent av brutto innmating, og tap fra målepunkt uten kontrakt. Portalpresentasjon vil også omfatte antall manglende serier, etc. Hvis noe viser seg å være feil, er det nettselskapets ansvar å korrigere og sende inn nye måleverdier.

Funksjonell beskrivelse av beregningen av avregningsgrunnlag for balanseavregningen

Elhub har ansvar for å lage grunnlaget for balanseavregningen. Funksjonaliteten inkluderer rapportering til Avregningsansvarlig, balanseansvarlige og kraftleverandører. Beregning utføres per døgn. Grunnlag for balanseavregning sendes til Avregningsansvarlig innen kl. 10:00 D+2 og innen kl. 12:00 D+5. 

For Norge låses data til ISR D+5 i Elhub. Hovedgrunnen til dette er at de måledata som sendes ut i markedet skal være faktureringsklare D+5. I tillegg er andel av PJIP profilen som låses, FPPC, grunnlaget for estimerte periodevolum fra Elhub etter f.eks. et leverandørskifte og til fordeling av målt forbruk. Om grunnlaget hadde blitt holdt åpent til D+13, kunne estimatene i verste fall først kommet 25 dager etter forbruksdøgnet, fordi en avlesning kunne komme inn på D+12, som først ville bli fordelt på D+13 etter avlesningen (D+25 i forhold til leverandørskifte). Siste frist for rapportering av grunnlag for balanseavregning er kl 12:00 D+13, det er mulig å oppdatere underlaget frem til denne fristen om nødvendig ved særlige hendelser. Fakturering av balanseavregning utføres av eSett Oy på vegne av Avregningsansvarlig.

Oversikt over aggregering til ISR

Aggregeringene til ISR vil alltid sendes for et bruksdøgn av gangen med samme oppløsning som er i balanseavregningen. Ingen av seriene aggregerer på tvers av et nettområde.

Grunnlag for balanseavregning

Elhub beregner kraftleverandørens totale uttak i et nettområde basert på forbruk i målepunkter der kraftleverandøren har kontrakt. Det totale kraftuttaket rapporteres fordelt på kraftuttaket fra intervallavregnede og profilavregnede målepunkt. 


Intervallavregnede målepunkt

Grunnlag for balanseavregning for intervallavregnede målepunkt er innsendte måleverdier med 60 eller 15 minutters oppløsning.

Ansvar nettselskap

Nettselskapet sender daglig inn avleste måleverdier for forbruk og produksjon for intervallavregnede målepunkt. Ved manglende måleverdier estimerer nettselskapet forbruk som beskrevet i VEE-guiden. Når det foreligger en målt verdi skal nettselskapet sende oppdaterte verdier til Elhub med tidsstempel og korrekt statuskode.

Eget forbruk i produksjonsanlegg skal trekkes fra og produksjonen rapporteres som netto produksjon (fratrukket egetforbruk). Forbruk utover egetforbruk skal rapporteres på separat målepunkt.

Ansvar Elhub

Elhub beregner grunnlag for balanseavregning basert på måleverdier mottatt fra nettselskapet, og sender resultatene til ISR med kopi til balanseansvarlige og kraftleverandører. Når det foreligger en korrigert verdi, oppdaterer Elhub avregningsgrunnlaget inntil D+5. Ved korreksjoner etter D+5 foretar Elhub avviksoppgjør mot kraftleverandør for differansen mellom estimerte og målte verdier, eller differansen mellom gamle og gjeldende måleverdier. 

For målepunkt som måles på 60 minutters oppløsning når tidsoppløsningen i balanseavregningen er 15 minutter, vil Elhub estimere måleverdier i 15 minutters oppløsning. For produksjon vil dette gjøres ved å dele timesverdien på 4. For forbruk vil Elhub 6015-transformere timeverdien.

Måleverdier for forbruk aggregeres med tidsoppløsningen i balanseavregningen per kraftleverandør og balanseansvarlig, per nettområde, og lagres som en tidsserie i Elhub.
Alle tidsseriene sendes til Avregningsansvarlig med kopi til balanseansvarlig og kraftleverandør. 

Profilavregnede målepunkt

Grunnlag for balanseavregning for profilavregnede målepunkt estimeres av Elhub basert på antatt årsforbruk.

Ansvar nettselskap

Nettselskapet sørger for at antatt årsforbruk per målepunkt er oppdatert i Elhub. Nettselskapet rapporterer etter avlesning fra-dato, til-dato, fra-stand, til-stand og periodevolum.

Ansvar Elhub

Ved estimering av forbruket beregnes målepunktets prosentandel av antatt årsforbruk for alle profilavregnede målepunkt i nettområdet. Målepunktets estimerte forbruk blir da den prosentvise andelen av forbruket til alle profilavregnede målepunkt (PJIP). PJIP er lik netto innmatet kraft i nettområde minus nettap og minus summen av alle intervallavregnede målepunkt i nettområde. 
D+1 til D+5 beregnes sum andel per kraftleverandør og balanseansvarlig per nettområde og lagres som en intervalltidsserie i Elhub. På bakgrunn av prosentandel og Profilavregnet JIP beregnes Estimert profilert forbruk for hvert profilavregnet målepunkt på D+5.

Avregningsresultatene sendes til Avregningsansvarlig, balanseansvarlig og kraftleverandør. PJIP som blir brukt i den låste D+5 beregningen er merket med avregningsdato og tidspunkt i Elhub. Denne versjonen av tidsserien brukes i avviksoppgjøret, for beregning av korrigert forbruk mot tidligere avregnet forbruk. 


Utvekslingsmålepunkt

Del av grunnlaget for å beregne netto innmating i nettområdet.

Ansvar nettselskap

Nettselskapet sender daglig inn avleste måleverdier for utveksling. Ved manglende måleverdier estimerer nettselskapet forbruk basert på standardmodellen som er beskrevet i VEE-guiden. Når det foreligger en målt verdi skal nettselskapet sende oppdaterte verdier til Elhub med tidsstempel og korrekt statuskode.

Nettselskapet er ansvarlig for primærmåleren rapporterer utveksling mellom nettområder som to intervallserier for hvert utvekslingsmålepunkt. En serie for hver retning av kraftutvekslingen som definert i grunndata for målepunktet. Elhub skal ikke ha verdier for sekundærmåling av utveksling.

Om det er flere utvekslingspunkter mellom to nettområder kan nettselskapet velge om disse sendes inn hver for seg eller samlet.

Nettselskapet er ansvarlig for at alle måleverdier på et utvekslingsmålepunkt er i samme eller høyere oppløsning som balanseavregningen

Ellers gjelder det samme regler som for intervallavregnede målepunkter.

Ansvar Elhub

Elhub beregner grunnlag for balanseavregning basert på måleverdier mottatt fra nettselskapet, og sender resultatene til ISR. Når det foreligger en korrigert verdi, oppdaterer Elhub avregningsgrunnlaget inntil D+5. Ved korreksjoner etter D+5 beregner Elhub grunnlag for avviksoppgjør for utveksling. Hvis det er behov for et oppgjør mellom nettområdene, er det et felles ansvar å avtale hvordan det skal gjøres opp.

 Om det er flere utvekslingspunkter mellom to nettområder rapporteres en aggregert sum fra Elhub til ISR. Ellers gjelder det samme regler som for intervallavregnede målepunkter.

Om et utvekslingspunkt er på lavere oppløsning enn balanseavregningen vil Elhub fordele verdiene flatt, på samme måte som for produksjon

Oversendelse av grunnlag for balanseavregningen

Ansvar Elhub

Følgende blir løpende rapportert til Avregningsansvarlig fra Elhub senest innen D+13 kl. 12:00, normalt D+5, kl. 12:00. For hvert nettområde sendes aggregert per kraftleverandør:

  • Totalt intervallavregnet forbruk

  • Totalt profilavregnet forbruk

  • Nettap

  • Produksjon per produksjonspunkt

  • Total produksjon fra plusskunder per produksjonstype

  • Pumpekraft

  • Pumpeforbruk

  • Utveksling per nabonett

Til balanseansvarlig og kraftleverandør sendes også JIP som ble brukt i avregningen.

Spesielle målepunkter

Måleverdier for uttak av pumpekraft i pumpekraftanlegg, eller pumping i pumpestasjoner mellom forskjellige reservoarer, rapporteres til Avregningsansvarlig på samme måte som timeavregnede, men med egne produktkoder.

For plusskunder vil Elhub beregne netto per intervall, slik at målepunkt med verdier for begge retninger i samme intervall ender opp med 0 i den ene retningen. Denne funksjonen aktiveres når forskriften er endelig vedtatt, enten før eller etter innføring av 15 minutters avregning.

Grunnlag for kraftleverandørens og nettselskapets fakturering av sluttbruker

Elhub har ansvaret for tilgjengeliggjøre grunnlaget for kraftleverandørens avregning av kraft levert til sluttbruker og for nettselskapets fakturering av nettleie. Grunnlaget inneholder kun volum, ikke priser.

Intervallavregnede målepunkt, oversendelse av data

Ansvar Nettselskap

Innen kl. 9:00 D+1 skal måleverdier for alle intervallavregnede målepunkter være tilgjengelige i Elhub. Nettselskapet må ha fått bekreftet levering til Elhub innen 07:00 D+1. Måleverdier skal være merket med statuskode. Måleverdier sendes fra nettselskap på gjeldende format, angitt i kWh med 3 desimaler. Når det for et målepunkt tidligere er oversendt estimerte eller ukorrekte verdier, sendes målte eller endelig estimerte verdier når disse foreligger. De sendes, på samme måte og format, til Elhub. Det skal ikke sendes inn endring fra estimert til endelig estimert hvis ikke minst en av verdiene i et døgn er endret.

Ansvar Elhub

Dataene sendes til kraftleverandører, og nettselskap og tredjeparter som abonnerer på disse, etter validering av Elhub. Når måleverdier korrigeres av nettselskap sendes korrigerte verdier videre. Kraftleverandør, nettselskap og tredjeparter kan også spørre etter måleverdier i Elhub eller se dem i Elhub Aktørportal. Verdiene anses som faktureringsklare etter avregningen D+5. 

Profilavregnede målepunkt

Estimert forbruk

Ansvar Nettselskap

Nettselskapet sender inn oppdatert antatt årsforbruk.

Ansvar Elhub

I D+5 beregningen lager Elhub Estimert profilert forbruk per intervall for profilavregnede målepunkt. Grunnlaget for beregning er målepunktets prosentandel av Profilavregnet JIP. Prosentandelen beregnes som målepunktets antatte årsforbruk dividert med totalt antatt årsforbruk for alle profilavregnede målepunkter i nettområdet. 
Det intervallfordelte estimerte forbruket sendes til kraftleverandøren, nettselskap og tredjepart på samme måte som for intervallavregnede målepunkter. Verdiene som sendes ut etter D+5 anses som faktureringsklare.

Måleravlesning og Intervallfordelt målt profilavregnet forbruk 

Ansvar Nettselskap

Så snart som mulig etter at nettselskapet mottar måleravlesning for et profilavregnet målepunkt skal avlesningsperiodens periodevolum sendes til Elhub. Nettselskapet skal rapportere fra-dato, til-dato, fra-stand, til-stand, periodevolum og eventuell endring i antatt årsforbruk.  

Ansvar Elhub

Så snart periodeforbruket er kommet inn, sendes stand og volum mottatt fra nettselskapet umiddelbart til kraftleverandøren og nettselskap som informasjon.

Elhub beregner så intervallfordelt målt profilavregnet forbruk (målt_profilert_forbruk_iMP), fordelt etter PJIP profilen for målepunktet for avlesningsperioden. PJIP skal være den samme som anvendt balanseavregningen for det aktuelle målepunktet (FPPC). Hvis målepunktet ikke var med i beregningen av grunnlaget for balanseavregningen, så beregnes en tilsvarende temporær profil (TPC). 
Det intervallfordelte målte forbruket sendes til kraftleverandøren, nettselskap og tredjepart på samme måte som for intervallavregnede målepunkter. 

Detaljert beskrivelse av beregningene når tidsoppløsningen i balanseavregning er på 60 minutter

Innmating

Elhub beregner det totale forbruket i nettområdet per intervall. NO betegner nettområdet, med utveksling mot nabo-nettområder NOn

Netto innmatingen er da summen av all produksjon i nettområdet og all netto utveksling mot nabo-nettområdene med timesoppløsning.

Hvert målepunkt med utveksling skal ha en kanal inn og en kanal ut, strømretningen angis av en kode. (Målere som kun måler en retning, må enten kombineres til et målepunkt med 2 retninger, eller registreres sammen med en kanal med nullverdier for å oppfylle kravet om to kanaler.)

Totalt intevallavregnet forbruk

Når balanseavregningen er på 60 minutters oppløsning vil totalt forbruk fra intervallavregnede målepunkt være summen av forbruk målt på 60 minutters oppløsning og summen av timesummene for forbruk målt på 15 minutters oppløsning.

Utregning av nettap og JIP

Nettområder med kun intervallavregnede målepunkt

For nettområder med kun intervallavregnede målepunkt vil det ikke bli regnet ut noen JIP. Nettapet i slike nett vil da regnes ut på følgende måte:

Nettområder med profilavregnede punkter

For nettområder med ett eller flere profilavregnede målepunkt vil Elhub gå gjennom følgende liste for å finne hvilken metode som skal brukes for å regne ut nettapet og den justerte innmatingsprofilen (JIP). Listen vil gås gjennom ovenfra og ned, og hvis noe er sant vil Elhub bruke den gitte metoden. Hvis det er usant vil neste punkt i listen sjekkes

  • Hvis er negativt for noen av timene i et døgn vil Elhub bruke metode 3 (Dette for å sørge for at det aldri blir beregnet negativt nettap)

  • Hvis daglig nettap fra metode 2 er høyere enn daglig nettap fra metode 1 og JIPen er positiv for alle intervallene i metode 1, vil Elhub bruke metode 1

  • Hvis daglig  er mindre 20% av nettapet i metode 1, vil Elhub bruke metode 3 (Dette er for å få en mest mulig lineær overgang fra metode 3 til metode 1)

  • Hvis ingen av de ovennevnte er sanne vil Elhub bruke metode 2 (Dette er normalsituasjonen man havner i for nettområder med få profilavregnede målepunkt)

 er definert som:

utregningene for de forskjellige metodene kan sees nedenfor

Grunnen til at Elhub bruker denne logikken til å regne ut nettapet er for å kunne sørge før at små målefeil og strømbrudd ikke vil gi en negativ JIP i nettområder med få profilavregnede målepunkt. I tillegg er skaleringen gjort slikt at den store forskjellen i forbruk og nettap om sommeren og vinteren er tatt hensyn til.

I flere formeler brukes sum av antatt årsforbruk for de profilavregnede målepunktene:

Metode 1: Stor JIP

I metode 1 vil nettapet regnes ut basert på innmating med 15 minutters oppløsning:

Tomgangstap og Tapskonstant er konstanter netteier er ansvarlig for. Tomgangstap skal oppgis i kWh og tapskonstanten skal oppgis i 1/kWh. Det er netteier som er ansvarlig for å sette verdiene for tomgangstap og tapskonstant

JIPen vil så bli regnet ut som: 

Metode 2: Liten JIP

Metode 2 er laget for situasjoner hvor det er veldig lite profilavregnet forbruk. I disse tilfellene vil nettapet og JIPen bli skalert basert på . Nettapsberegningen over vil da skaleres slik at man unngår å få negativ JIP. Først beregnes et daglig estimert nettap ved å summere nettapet for døgnet. I tillegg trenger en estimert daglig forbruk fra de profilavregnede målepunktene som fås ved å dividere summen av det antatte årsforbruket med 365. Man beregner så en skaleringsfaktor ved dele døgntapet på summen av døgntapet og det forventede daglig forbruket. Samme skaleringsfaktoren brukes for alle døgnets intervaller. I tillegg vil vi også regne ut en sesongjusteringsfaktor ved å dele dagens innmating på den gjennomsnittlige innmatingen for dette nettområdet. Denne sesongfaktoren brukes til å justere det forventede daglige forbruket med årstidene. Liten JIP nettapet per intervall beregnes da ved å multiplisere innmating minus intervallavregnet forbruk per intervall med skaleringsfaktoren:


Metode 3: Årsforbruk JIP

Metode 3 er til for de gangene der  er enten veldig liten eller negativ. Dette kan skje i tilfeller med strømbrudd eller gale estimeringer på flere målepunkt. Elhub vil da regne JIPen basert på det estimerte årsforbruket på de profilavregnede punktene. I disse tilfellene vil tapet ofte kunne bli negativt 

Hvis netto innmating i nettet er negativt grunnet målefeil i ett eller flere intervaller vil dette fortsatt kunne gi en negativ JIP. I slike tilfeller vil det intervallavregnede forbruket brukes til å skalere JIPen

Hvis innmatingen i nettet er negativ i et eller flere intervaller, og det ikke er noen intervallavregnede forbrukspunkt i nettet vil JIPen regnes ut på følgende måte:

Nettapet regnes så ut som:

Profilering av forbruk per målepunkt for profilavregnede målepunkt

Estimert profilert forbruk beregnes etter at JIP er beregnet og når grunnlaget for balanseavregningen fra Elhub låses, normalt på D+5.

årsforbruks_andelMP betegner den andelen hvert målepunkt sitt antatte årsforbruk utgjør av alle profilavregnede målepunkters antatte årsforbruk (i nettområdet):  

Dette gir:

Etter siste utregning av grunnlaget for balanseavregning er utført (D+5), settes kvalitet FPPC; Estimert profilert forbruk per intervall.

Detaljert beskrivelse av beregningene når tidsoppløsningen i balanseavregning er på 15 minutter

Innmating

Elhub beregner det totale forbruket i nettområdet per intervall. NO betegner nettområdet, med utveksling mot nabo-nettområder NOn

Netto innmatingen er da summen av all produksjon i nettområdet og all netto utveksling mot nabo-nettområdene.

Hvert målepunkt med utveksling skal ha en kanal inn og en kanal ut, strømretningen angis av en kode. (Målere som kun måler en retning, må enten kombineres til et målepunkt med 2 retninger, eller registreres sammen med en kanal med nullverdier for å oppfylle kravet om to kanaler.)

Hvis det med en balanseavregning basert på 15 minutters oppløsning, finnes produksjon eller utveksling med 60 minutters oppløsning, så vi dette volumet flatfordeles;

Totalt intervallavregnet forbruk

Når balanseavregningen er på 15 minutters oppløsning vil totalt forbruk fra intervallavregnede målepunkt være summen av forbruk målt på 15 minutters oppløsning.

Utregning av nettap og JIP

For nettområder som verken har profilavregnede målepunkt eller intervallavregnede forbrukspunkt på 60 minutters oppløsning beregner Elhub nettap slik: 

6015 transformering av intervallavregnet forbruk

Alt forbruk som måles på 60 minutters oppløsning når balanseavregningen er på 15 minutters tidsoppløsning vil bli 6015 transformert til verdier på 15 minutters oppløsning. Transformasjonen er en profilering, og innad i timen vil forbrukspunkt målt på time og profilavregnede målepunkt ha samme profil.

For nettområder med profilavregnede punkter men uten intervallavregende punkter på 60 minutters oppløsning vil det ikke regnes ut noen JIP eller gjøres noen 6015 transformering. Det vil allikevel regnes ut en PJIP som vist i avsnittet under.

Det er ingen resthåndtering for de 6015 transformerte verdiene, men verdiene lagres i Elhub som kWh med 6 desimaler for å sørge for færrest mulig avvik.

For å få en mest mulig realistisk profil vil Elhub først regne ut et midlertidig nettap som kun brukes til å regne ut JIPen

Merk at Elhub vil regne om tomganstap og tapskonstant så det passer med 15 minutters oppløsning.

Når det midlertidige nettapet er regnet ut vil Elhub regne ut JIPen i nettområdet. Merk at det kun er forbruket målt på 15 minutters oppløsning som brukes i formelen under:

I situasjoner hvor det er veldig få intervallavregnede forbruksmålepunkt på 60 minutters oppløsning, eller hvor det er målefeil eller upresise nettapsparametre kan beregningen over gi negativ JIP for et eller flere intervaller. Elhub vil i slike tilfeller sørge for at JIPen alltid er positiv ved å bruke følgende metode:

  1. Hvis JIPen er negativ i et eller flere av intervallene vil hele JIPen beregnes på nytt uten det midlertidige nettapet:

  2. Hvis JIPen fortsatt er negativ i et eller flere av intervallene vil hele JIPen beregnes på nytt uten det målte forbruket på 15 minutters oppløsning:

  3. Hvis JIPen fortsatt er negativ i et eller flere av intervallene er det ikke mulig å regne ut en fornuftig JIP. Elhub vil da sette JIPen til 1 i alle negative intervall, og bruke original metode til å regne ut JIPen i resterende intervall.

Når JIPen er regnet ut vil Elhub regne ut 15 minutters verdier på alle intervallavregnede målepunkt på 60 minutters oppløsning. 6015 transformeringen gjøres på følgende måte:

Med denne beregningen vil alle intervallavregnede målepunkt på 60 minutters oppløsning få 6015 transformerte verdier.

Summen av alt 6015 transformert forbruk i nettet blir da

I nettområder hvor det ikke er noen profilavregnede målepunkt vil nettapet da regnes ut som:

Nettområder med profilavregnede punkter

Metoden under brukes for å regne ut Profilavregnet Justert InnmatingsProfil (PJIP) og nettap for alle nett som har profilavregnede målepunkt. PJIP vil normalt ha samme profil som JIP, men forskjellen på PJIP og JIP er at PJIPen består av både volumet til de profilavregnede punktene og kurven, mens JIPen kun viser hvordan innmatingsprofilen i nettet er.

For nettområder med ett eller flere profilavregnede målepunkt vil Elhub gå gjennom følgende liste for å finne hvilken metode som skal brukes for å regne ut nettapet og den PJIPen. Listen vil gås gjennom ovenfra og ned, og hvis noe er sant vil Elhub bruke den gitte metoden. Hvis det er usant vil neste punkt i listen sjekkes

  • Hvis er negativt for noen av intervallene i et døgn vil Elhub bruke metode 3 (Dette for å sørge for at det aldri blir beregnet negativt nettap)

  • Hvis daglig nettap fra metode 2 er høyere enn daglig nettap fra metode 1 og PJIPen er positiv for alle intervallene i metode 1, vil Elhub bruke metode 1

  • Hvis daglig  er mindre 20% av nettapet i metode 1, vil Elhub bruke metode 3 (Dette er for å få en mest mulig lineær overgang fra metode 3 til metode 1)

  • Hvis ingen av de ovennevnte er sanne vil Elhub bruke metode 2 (Dette er normalsituasjonen man havner i for nettområder med få profilavregnede målepunkt)

 er definert som:

Utregningene for de forskjellige metodene kan sees nedenfor

Grunnen til at Elhub bruker denne logikken til å regne ut nettapet er for å kunne sørge før at små målefeil og strømbrudd ikke vil gi en negativ PJIP i nettområder med få profilavregnede målepunkt. I tillegg er skaleringen gjort slikt at den store forskjellen i forbruk og nettap om sommeren og vinteren er tatt hensyn til.

I flere formeler brukes sum av antatt årsforbruk for de profilavregnede målepunktene:

Metode 1: Stor PJIP

I metode 1 vil nettapet regnes ut basert på innmating med 15 minutters oppløsning:

Tomgangstap og Tapskonstant er konstanter netteier er ansvarlig for. Elhub regner om til bruk på 15 minutters innmating.

PJIPen vil så bli regnet ut som: 

Metode 2: Liten PJIP

Metode 2 er laget for situasjoner hvor det er veldig lite profilavregnet forbruk. I disse tilfellene vil nettapet og PJIPen bli skalert basert på