Krav til estimering

Følgende generelle regler gjelder for estimering av manglende måleverdier:

• Dersom det finnes målerstander ved inngang og utgang av et intervall, skal summen av volum for estimerte enkeltverdier innenfor intervallet tilsvare differansen mellom målerstand ved utgang og inngang av intervallet. Det vil si at uavhengig av hvilken estimeringsmetode som er valgt skal summen av verdiene bli lik differansen mellom målerstandene. Dette gjelder alle AMS målere.

• Dersom det ikke finnes målerstander ved inngangen og utgangen av et intervall skal totalvolumet estimes basert på målepunktets historikk dersom det finnes, eller antatt årsforbruk for anlegget flat volumprofil (lineær interpolering av stand). Det forventes at alle AMS målere til slutt kan levere en stand. Det er kun eldre («2VK») målere som ikke leverer en stand automatisk. Her vil nettselskapet ha ansvaret for manuelt å innhente denne, og bør snarest mulig bytte til AMS måler ved gjentatte problemer med innhentingen.

Reglene kan benyttes på både døgnserier, og lengre eller kortere tidsserier. 

MERK at det ikke er noen sammenheng mellom valideringsstatus Midlertidig og estimeringskode Midlertidig. Alle manglende, avviste og midlertidige verdier etter validering skal estimeres. Status på måleverdiene etter estimering er normalt enten Estimert eller Endelig estimert, men kan ende opp med estimeringskode Midlertidig i henhold til reglene under.

Estimeringsmetoder

De ulike estimeringsmetodene som skal brukes er beskrevet i det følgende. Kombinasjonen av følgende parametre avgjør hvilken estimeringsmetode som skal benyttes i et gitt tilfelle:

• Totalvolum tilgjengelig

• Anleggets historikk tilgjengelig

• Deteksjon av strømutkobling

Estimeringsmetodene er gitt koder; E001, E002 osv.

E001 - Reelt totalvolum, og profil basert på historikk

Denne metoden skal brukes dersom tidsseriens totalvolum er kjent, anlegg har historikk, men ett eller flere tidsserieintervall i tidsserien mangler.
Man tar utgangspunkt i det enkelte anleggs måledata og fordeler totalvolumet av de verdier som mangler i henhold til anleggets historiske profil.
Estimering ved bruk av historiske verdier skal bruke gjennomsnittlig dagsprofil for 3 nærmeste like dager. Dersom denne historikken ikke er tilgjengelig kan også nærmeste 2 eller 1 like dager brukes. Ved estimering basert på historikk, skiller man ikke mellom estimerte eller målte verdier i historikken.

E002 - Reelt totalvolum, og flat profil

Denne metoden skal brukes dersom tidsseriens totalvolum er kjent, anlegget ikke har historikk og ett eller flere tidsserieintervall i tidsserien mangler. Differansen mellom kjent dagsvolum og summen av eksisterende intervallverdier i tidsserien må beregnes. Flat volumprofil brukes til å fordele volumdifferansen på de manglende verdier (lineær interpolering av stand)

E003 - Totalvolum og profil basert på historikk

Dersom man har historikk for et målepunkt, men mangler totalvolumet for tidsserien, skal man basere både tidsseriens totalvolum og manglende verdier på anleggets historikk. Ved estimering benyttes historiske verdier i form av gjennomsnittet for tilsvarende tidsintervaller for nærmeste 3 like dager. Dersom denne historikken ikke er tilgjengelig kan også nærmeste 2 eller 1 like dager brukes. Ved estimering basert på historikk, skiller man ikke mellom estimerte eller målte verdier i historikken.

E004 - Volum basert på forventet årlig forbruk med flat profil

I de tilfeller det ikke finnes måledata, for eksempel et nytt anlegg, skal det benyttes antatt årsforbruk for anlegget dersom man ikke har det manglende totalvolumet. Dette er et grunnlagsdataelement som skal finnes for alle målepunkt.
For å finne det manglende dagsvolumets del av antatt årsforbruk benyttes en flat profil. Siden kvaliteten på denne estimeringen er lav, skal de estimerte verdiene merkes som Midlertidig. En annen estimeringsmetode må erstatte denne innen D+5, primært en som baserers på innhentet stand/periodevolum.

E005 – Strømutkobling

For timer med strømutkobling som har feilet i henhold til validering V001, estimeres verdien ´0´.

E006 – Volum basert på planlagt forbruk/ utveksling/ produksjon

Denne estimeringsmetoden kan benyttes for større industri, forbruk med kjent sesongvariasjon,utveksling og produksjon. Estimeringen baseres enten på historisk forbruk/produksjon innenfor den aktuelle tidsperioden, eventuelt skalert med den faktiske produksjonen (av strøm eller produkter) hvis denne er kjent, eller produksjonsplaner for den aktuelle perioden.
Det er nettselskapet som definerer detaljene i denne estimeringsmetoden, men den valgte algoritmen må være sporbar og dokumenterbar. Denne metoden brukes også for eventuelle umålte anlegg med kjent profil, som for eksempel gatelys.

E007 – Volum basert på balansekontroll

Estimeringen baseres enten på målere i linje eller stasjonsbalanse innenfor den aktuelle tidsperioden. Eventuelt benyttes målerverdier fra driftsentralsystem for den aktuelle perioden, og dette i kombinasjon med kontroll av stasjonsbalansen som måleren(e) inngår i.

E008 – Manuell endring (editering)

Denne estimeringsmetoden kan benyttes for større industri, forbruk med kjent sesongvariasjon, utveksling og produksjon, og kun hvis ingen av estimeringsbehovene over gir godt nok resultat.
Primært skal VEE kjøres fullautomatisert, så manuell endring bør begrenses til et absolutt minimum. Det er nettselskapet som definerer rutinene rundt bruk av denne estimeringsmetoden, men bruk av disse rutinene må være sporbare og metodikken som ble benyttet for å endre måleverdiene skal være dokumenterbar.

Topp- og bunnverdier

I denne standarden legges det til grunn at estimeringer gjøres i henhold til estimeringsmetodene beskrevet i dette kapitlet, uten å ta hensyn til topp- og bunnverdier. Men i og med at estimerte verdier er merket som estimerte kan beslutningen om hvor vidt estimerte topp- og bunnverdier skal brukes til fakturering, flyttes over til avregning og faktureringssystemet. Topp- og bunnverdier kan være gjenstand for effektprising, og hvis disse er estimerte, vil det kunne medføre klager fra sluttbrukerne.

Grunnlag for estimeringer og re-estimeringer

Generelt gjelder det at alle gyldige verdier som har blitt sendt inn til Elhub kan brukes som grunnlag for estimeringer. Det vil si at verdier i følgende statuser kan brukes som grunnlag for estimeringer:

• Målt

• Endelig estimert

• Estimert

• Midlertidig

Det er heller ingen begrensninger i forhold til at en estimert verdi som brukes som grunnlag for å estimere en verdi, ikke også selv kan være basert på en estimert verdi, og så videre. Dersom en verdi som er med i grunnlaget for en estimering derimot endrer seg, skal estimeringen foretas på nytt. Dette gjelder dog ikke dersom det kun er snakk om en statusendring, og selve volumet ikke er endret.

Gyldige tilfeller av re-estimering

Tabellen gir en oversikt over hvilke gyldige tilfeller vi har av re-estimeringer.

Gyldige tilfeller av re-estimering

Merk at det er de autoritative verdiene som ligger i Elhub som danner estimeringsgrunnlaget. Man skal allikevel benytte målestander som ligger hos det enkelte nettselskap for å beregne manglende totalvolum. Det er opp til det enkelte nettselskap om det velger å hente ut autoritative verdier fra Elhub, eller bruke en lokal kopi av de samme verdier dersom det er samme versjon.
Av Tabell 2 kan vi slutte følgende sett av generelle regler for re-estimering:

• Ettersom en allerede innsamlet verdi kun kan erstattes med en annen verdi, ikke en tom verdi, vil en estimering basert på at det manglende volumet er kjent, ikke kunne endres til en estimeringsmetode uten målt totalvolum.

• En verdi som er estimert på bakgrunn av sitt eget målepunkts historikk kan ikke re-estimeres basert på flat profil eller vice versa. Dette følger av at en verdi i Elhub kun kan oppdateres, og ikke fjernes, og etter fristen kl. 07:00 dagen etter forbruk skal alle intervaller for alle målepunkt ha en verdi.

• Dersom det manglende totalvolumet er ukjent vil det før eller siden komme inn en målestand som gjør at det manglene totalvolumet blir kjent, og dermed fordre en re-estimering.

Anvendelse av de ulike estimeringsmetodene

I dette kapitlet beskrives i hvilke tilfeller, og hvordan, de ulike estimeringsmetodene skal benyttes.
Estimeringsmetodene som er beskrevet skal anvendes i henhold til tabellen under.

Anvendelse av de ulike estimeringsmetodene

Veileder til eksemplene

I alle eksemplene forutsettes en tidsserie med 24 timesvolumer, i tillegg til startmålerstand og sluttmålerstand for døgnet. Timesverdiene er nummerert fra I1 til I24, mens startmålerstand er betegnet som S1 og sluttmålerstand er betegnet som S2. VEE på tidsserier med 15 minutters oppløsning vil følge samme algoritme med med 96 verdier i stedet for 24. Samme med overgangsdøgn med 23/25 eller 92/100 verdier.

Man ønsker ikke å legge føringer på hvordan nettselskapene konkret implementerer utregningene. Det som er viktig for Elhub er at man kun mottar intervallvolumer, ingen stander, og at man mottar verdier for samtlige intervaller og målepunkter.
Det vil si at inngangs- og utgangsstand for et manglende intervall godt kan regnes ut på andre måter enn i eksemplene, eller hentes direkte fra måleren. Det anbefales at en henter inn intervallstander fra nye AMS målere, og da vil peridoen mellom de kjente standene i eksemplene under være kortere.
Metode: Her indikeres hvilken metode som er benyttet i eksemplet i henhold til Tabell 3 Anvendelse av de ulike estimeringsmetodene.
Forklaring til figurene:

Mangler en hel døgnserie

Mangler en hel døgnserie

I figuren mangler det en hel døgnserie inkludert sluttmålerstand. Her skal vi altså estimere 24 intervaller og vi har ikke det manglende totalvolumet. I henhold til matrisen for estimeringsmetode kan man her bruke to forskjellige estimeringsmetoder, avhengig av om man har historikk for målepunktet:

• Dersom man har historikk benyttes historisk estimering.

• Dersom man ikke har historikk benyttes metode basert på forventet årlig forbruk, og flat profil.

Dersom man har historikk

Metode: E003 - Volum og profil basert på historikk
Ved historisk estimering benytter man seg av de nærmeste 3 like dagene ved å beregne gjennomsnittsverdien av verdiene for disse intervallene. Disse gjennomsnittsverdiene blir estimatene for de manglende intervallverdiene:
I1 = Avg(I1)
I2 = Avg(I2)
…
…
I23 = Avg(I23)
I24 = Avg(I24)

Dersom man ikke har historikk

Metode: E004 - Volum basert på forventet årlig forbruk med flat profil
Dersom man mangler både reellt totalvolum og historikk, benyttes det antatte årsforbruket på målepunktet fordelt flatt.
La oss anta at døgnserien gjelder dag 147.
AntattDøgnforbruk = AntattÅrsforbruk / 365
I1 = AntattDøgnforbruk / 24
I2 = AntattDøgnforbruk / 24
…
…
I23 = AntattDøgnforbruk / 24
I24 = AntattDøgnforbruk / 24

Mangler én intervallverdi i en døgnserie

Metode: E001/2 - Reelt volum. Profilering utgår ettersom det kun er snakk om én verdi

Mangler én intervallverdi i en døgnserie

I figuren mangler det én intervallverdi i en døgnserie. I dette tilfellet har vi også startmålerstand og sluttmålerstand for tidsserien. Da kan man regne ut inngangs- og utgangsstanden til den manglende intervallverdien. I dette tilfellet blir regnestykket slik:
Inngangsstand = S1 + I1 + I2 + … + I21
Utgangsstand = S2 – I24 – I23
Den manglende intervallverdien blir da satt til:
I22 = Utgangsstand – Inngangsstand

Mangler to eller flere sammenhengende intervallverdier i en døgnserie

Metode: E001 - Reelt totalvolum, og profil basert på historikk

Mangler to sammenhengende intervallverdier i en døgnserie

I figuren mangler det to intervallverdier i en døgnserie. I dette tilfellet har vi også startmålerstand og sluttmålerstand. Da kan man regne ut inngangs- og utgangsstanden på hver side av de manglende intervallverdiene. I dette tilfellet blir regnestykket slik:

Inngangsstand = S1 + I1 + I2 + … + I21
Utgangsstand = S2 – I24
I dette tilfellet blir det manglende totalvolumet satt til:
Totalvolum = Utgangsstand - Inngangsstand
I henhold til matrisen for estimeringsmetode skal man her benytte reelt totalvolum, og profil basert på historikk. De manglende intervallverdiene blir dermed:
I22 = Totalvolum * Avg(I22) / (Avg(I22) +Avg(I23))
I23 = Totalvolum * Avg(I23) / (Avg(I22) +Avg(I23))
Hvor Avg(I22) er gjennomsnittsverdi av tre siste like dager for intervallverdi 22. Tilsvarende for Avg(I23)

Dersom man mangler historikk

Metode: E002 - Reelt totalvolum, og flat profil
Dersom man ikke har historiske verdier for målepunktet, skal man benytte flat volumprofil. De manglende intervallene blir dermed estimert slik:
I22 = Totalvolum / AntallManglendeIntervaller
I23 = Totalvolum / AntallManglendeIntervaller

Flere manglende intervallverdier som ikke henger sammen

Metode: E001 - Reelt totalvolum, og profil basert på historikk

Flere manglende intervallverdier som ikke henger sammen

Merk at dette kun gjelder hvis en ikke har tilgang til stand for hvert intervall, da en primært skal bruke kortest mulig intervall mellom kjente stander, og dermed benytter metoden "Mangler to eller flere sammenhengende intervallverdier i en døgnserie".

I Figur 7 mangler det to sett med intervallverdier. Man kan regne ut inn- og utgangsstand til området av intervallverdier fra I2 til og med I10:
Inngangsstand = S1 + I1
Utgangsstand = S2 – I24 – I23 - … - I11
Det ikke-fordelte volumet blir utgangs- minus inngangsstanden minus intervallverdiene I5 til I7 som er kjente.
Ikke-fordelt volum = Utgangsstand – Inngangsstand – I7 – I6 – I5
I dette tilfellet har man til sammen 6 ukjente intervallverdier og et kjent totalvolum. Utregningen blir lik som for "Mangler to eller flere sammenhengende intervallverdier i en døgnserie":
I2 = Totalvolum * Avg(I2) / (Avg(I2) + Avg(I3) + Avg(I4) + Avg(I8) + Avg(I9) + Avg(I10))
I3 = Totalvolum * Avg(I3) / (Avg(I2) + Avg(I3) + Avg(I4) + Avg(I8) + Avg(I9) + Avg(I10))
I4 = Totalvolum * Avg(I4) / (Avg(I2) + Avg(I3) + Avg(I4) + Avg(I8) + Avg(I9) + Avg(I10))
I8 = Totalvolum * Avg(I8) / (Avg(I2) + Avg(I3) + Avg(I4) + Avg(I8) + Avg(I9) + Avg(I10))
I9 = Totalvolum * Avg(I9) / (Avg(I2) + Avg(I3) + Avg(I4) + Avg(I8) + Avg(I9) + Avg(I10))
I10 = Totalvolum * Avg(I10) / (Avg(I2) + Avg(I3) + Avg(I4) + Avg(I8) + Avg(I9) + Avg(I10))

Dersom man mangler historikk

Metode: E002 - Reelt totalvolum, og flat profil
Utregningen av totalvolum følger samme prinsipp som over. Utregningen av intervallverdiene basert på totalvolum fordelt flatt:
I2 = Totalvolum / Antall manglende verdier
I3 = Totalvolum / Antall manglende verdier
I4 = Totalvolum / Antall manglende verdier
I8 = Totalvolum / Antall manglende verdier
I9 = Totalvolum / Antall manglende verdier
I10 = Totalvolum / Antall manglende verdier

To manglende intervallverdier som ikke henger sammen

Metode: E001 - Reelt totalvolum, og profil basert på historikk

To manglende intervallverdier som ikke henger sammen

Merk at dette kun gjelder hvis en ikke har tilgang til stand for hvert intervall, da en primært skal bruke kortest mulig intervall mellom kjente stander, og dermed benytter metoden "Flere manglende intervallverdier som ikke henger sammen".

I figuren mangler det to intervallverdier som ikke henger sammen. Man kan regne ut inn- og utgangsstand til området av intervallverdier fra I2 til og med I5:
Inngangsstand = S1 + I1
Utgangsstand = S2 – I24 – I23 - … - I7 – I6
Det manglende totalvolumet blir utgangs- minus inngangsstanden minus intervallverdiene I3 og I4 som er kjente.
Totalvolum = Utgangsstand – Inngangsstand – I4 – I3
I dette tilfellet har man til sammen 2 ukjente intervallverdier og et kjent totalvolum. Man skal her benytte historisk estimering dersom man har historikk. Man benytter seg av de nærmeste 3 like dagene for å beregne gjennomsnitt av de to intervallene som benyttes i beregningen. Deretter estimerer man de to intervallene ved å fordele totalforbruket i forhold til profilen gitt av de to gjennomsnittsverdiene:
I2 = Totalvolum * Avg(I2) / (Avg(I2) + Avg(I5))
I5 = Totalvolum * Avg(I5) / (Avg(I2) + Avg(I5))

Dersom man ikke har historikk

Metode: E002 - Reelt totalvolum, og flat profil
Dersom man ikke har historikk i det tilfellet der man mangler to intervallverdier som ikke henger sammen, så fordeles forbruket flatt. De manglende to intervallene estimeres dermed slik:
I2 = Totalvolum / Antall manglende verdier
I5 = Totalvolum / Antall manglende verdier

Manglende startmålerstand

Metode: E001 - Reelt totalvolum, og profil basert på historikk

Manglende startmålerstand

Ved manglende startmålerstand så brukes gårsdagens sluttmålerstand som skal være lagret i måleverdisystemet. Dermed blir tilfellene hvor man mangler 1, 2 eller flere intervallverdier lik som for de tilfellene der man har en startmålerstand.

Dersom man mangler historikk

Metode: E002 - Reelt totalvolum, og flat profil
Ved manglende startmålerstand så brukes gårsdagens sluttmålerstand som skal være lagret i måleverdisystemet. Dermed blir tilfellene hvor man mangler 1, 2 eller flere intervallverdier lik som for de tilfellene der man har en startmålerstand.

Én manglende intervallverdi uten sluttmålerstand

Metode: E003 - Volum og profil basert på historikk

Én manglende intervallverdi uten sluttmålerstand

I figuren mangler det én måleverdi og sluttmålerstand. Her har vi ikke mulighet til å regne ut det manglende totalvolumet. Dersom man i dette tilfellet har historisk volum så benyttes metoden historisk estimering. Man benytter seg av de nærmeste 3 like dagene for å beregne gjennomsnittsverdien av det manglende intervallet. Denne gjennomsnittsverdien blir estimatet for den manglende intervallverdien:

I24 = Avg(I24)

Dersom man mangler historikk

Metode: E004 - Volum basert på forventet årlig forbruk med flat profil
Dersom man mangler både totalvolum og historikk, så benyttes det antatte årsforbruket på målepunktet fordelt flatt.
AntattDøgnforbruk = AntattÅrsforbruk / 365
Estimert verdi blir da:
I24 = AntattDøgnforbruk / 24

To eller flere manglende intervallverdier uten sluttmålerstand

Metode: E003 - Volum og profil basert på historikk

To manglende intervallverdier uten sluttmålerstand

I figuren mangler det to måleverdier og sluttmålerstand. Her har vi ikke mulighet til å regne ut det manglende totalvolumet. Dersom man i dette tilfellet har historisk volum så benyttes metoden historisk estimering. Man benytter seg av de nærmeste 3 like dagene for å beregne gjennomsnittsverdien av de manglende intervallene. Disse gjennomsnittsverdiene blir estimatene for de manglende intervallverdiene:

I23 = Avg(I23)
I24 = Avg(I24)

Dersom man mangler historikk

Metode: E004 - Volum basert på forventet årlig forbruk med flat profil
Dersom man mangler både totalvolum og historikk, så benyttes det antatte årsforbruket på målepunktet fordelt flatt.
AntattDøgnforbruk = AntattÅrsforbruk / 365
I23 = AntattDøgnforbruk / 24
I24 = AntattDøgnforbruk / 24

Bytte av måler

Bytte av måler

Nettselskapet er ansvarlig for skifte av måler når den tid kommer. Det bør gå melding fra arbeidsordresystem, KIS eller annet system som er involvert i målerbytte til måleverdisystemet om hvilken dato byttet skal skje. Denne datoen vil måleverdisystemet motta to serier med måleverdier fra to forskjellige målere til samme målepunkt. 

For validering og estimering innad i disse to mindre seriene så gjelder samme prinsippene som for en serie med måleverdier for et helt døgn.
Merk at bytte av måler tar noe tid, og at man derfor kan få manglende intervallverdier i forbindelse med et målerbytte. Disse intervallverdiene settes til 0 og status Målt.
I dette eksempelet får vi altså at:
I6 = 0
I7 = 0
I8 = 0

Strømutkobling

Metode: E005 – Strømutkobling

Strømutkobling

Figuren illustrerer at vi mangler en hel døgnserie, og at intervallene 4, 5 og 6 er validert med V001 Strømutkobling. De respektive intervallverdiene estimeres i henhold til E005 – Strømutkobling. 

Vi får altså:
I4 = 0
I5 = 0
I6 = 0
De resterende intervallene i eksemplet estimeres i henhold til E003 eller E004, avhengig av om vi har anleggets historikk, ref: "Mangler en hel døgnserie".