Retningslinjer for nærings- og forbrukskode
Denne siden beskriver Elhubs anbefalte retningslinjer for hvordan nettselskaper bør registrere nærings- og forbrukskoder i egne systemer og Elhub.
Om nærings- og forbrukskode
For å vite hva strømmen i Norge brukes til registrerer nettselskapet i dag både nærings- og forbrukskode (også kalt sluttbrukergruppe) i eget system og i Elhub. Det er derfor viktig at nettselskapet registrerer nærings- og forbrukskode riktig og holder informasjonen oppdatert.
Næringskode
Næringskoder er definert i Norsk standard for næringsgruppering (SN2007), og er utarbeidet av Statistisk Sentralbyrå (SSB). Statistisk Sentralbyrå skriver at: “Norsk standard for næringsgruppering (SN2007) bygger på EUs tilsvarende standard (NACE Rev.2) som er regulert i en egen rådsforordning. Standarden er først og fremst beregnet for bruk i offisiell norsk statistikk. Hovedformålet er å gi regler og retningslinjer for næringsklassifisering og entydige definisjoner av statistiske enheter. Næringsklassifiseringen blir på den måten ensartet, noe som er nødvendig for å sammenlikne og analysere statistikk for avgrensede næringer over tid, og på tvers av kilder og type undersøkelser.” Gjeldende Standard for Næringsgruppering 2007 har en hierarkistisk inndeling med 5 nivåer iht. SSBs Standard for Næringskoder (NOS D 383). På laveste nivå er det i SN2007 definert 818 næringsundergrupper.
Næringskode benyttes til flere formål hos nettselskapet, blant annet som underlag for å beregne merverdiavgift og elavgift (forbruksavgift). Den brukes også for statistikk og analyseformål som for nasjonal forbruks- og produksjonsstatistikk hos SSB og markedsanalyse.
Forbrukskode
Forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet (leveringskvalitetforskriften) har følgende formål §1-1 “Forskriften skal bidra til å sikre en tilfredsstillende leveringskvalitet i det norske kraftsystemet, og en samfunnsmessig rasjonell drift, utbygging og utvikling av kraftsystemet. Herunder skal det tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt.” NVE utarbeidet i 2008 en veileder til leveringskvalitetsforskriften for å gi “forklaringer på hva de ulike bestemmelsene er, hva som er hensikten med dem og hvordan de skal forstås”. I denne veilederen har NVE publisert en tabell, s. 65-66, der sluttbrukergruppe (forbrukskode) og kundegruppe for KILE defineres basert på næringskoder i SN2007 samt fire egendefinerte forbrukskoder for 1a herav drivhus og veksthus, 29a herav gate- og veilys, 35 husholdninger og 36 hytter og fritidshus. Tabellen definerer totalt 38 ulike sluttbrukergrupper (forbrukskoder).
Forbrukskode benyttes til flere formål hos nettselskapet, blant annet som underlag for å beregne Enovaavgift, strømstøtte, kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke-levert energi (KILE) og utbetaling ved svært langvarige avbrudd (USLA). Den brukes også for statistikkformål og tilsynsunderlag hos RME (eRapp) o.a.
Hvordan skal nærings- og forbrukskode registreres?
Næringskoden skal angi virksomhetens hovedaktivitet i målepunktet. Nettselskapet skal undersøke hva forbruket i målepunktet går til, og basert på dette sette korrekt næringskode. Det trenger dermed ikke å være samsvar mellom hva forbruket i målepunktet går til og næringskoden til sluttkunden som er registrert i målepunktet. Listen over næringskoder er publisert av Statistisk Sentralbyrå (SSB) i Standard for Næringsgruppering (SN), se også NACE Division Codes (Næringskode) i Elhub Edielstandard. Nettselskapet skal registrere korrekt næringskode i Standard for Næringskoder (NOS D 383) på lavest mulig nivå, betegnet som næringsundergruppe med format 11.111.
Forbrukskode (også kalt sluttbrukergruppe) skal angi sluttbrukergruppe som følge av forbruket i målepunktet. Forbrukskode skal settes i tråd med NVE Publikasjon Nr 7/2018 Veileder til leveringskvalitetsforskriften.
Eksempler
Målepunkt: En firmahytte der sluttkunden er en organisasjon
Målepunktet skal registreres med Næringskode XY - Hytter og fritidseiendom og forbrukskode 36 - Hytter og fritidshus
Målepunkt: “Utleiebolig”. En bolig eid av en organisasjon, som leier den ut til en privatperson som bor der
Målepunktet skal registreres med Næringskode XX - Husholdning og forbrukskode 35 - Husholdninger
Målepunkt: En ladestasjon der sluttkunden er en organisasjon som primært driver med salg av biler
Målepunktet skal registreres med Næringskode 35.140 - Handel med elektrisitet og forbrukskode 14 - Produksjon, overføring, distribusjon og handel med elektrisitet
Målepunkt: Gatelys eid av en privatperson
Målepunktet skal registreres med Næringskode YY - Gatelys og forbrukskode 29A - Herav Gate- og veilys
Målepunkt: Borettslag - RME har gitt en anbefaling her, og svaret er referert under
HVILKEN NÆRINGS- OG FORBRUKSKODE SKAL BENYTTES FOR BOLIGSELSKAPER? Det er ikke regler som angir hvordan et boligselskap skal registreres i nettselskapenes systemer. Vi anbefaler imidlertid nettselskapene om å registrere boligselskaper med næringskode 68.201 (Borettslag) sammen med forbrukskode 35 (Husholdning).
Målepunkt: Fraflyttet hus eid av en privatperson, brukt som fritidsbolig, som er registrert som bolig i Matrikkelen.
Dersom boligen benyttes som fritidsbolig skal den registreres med Næringskode XY - Hytter og fritidseiendom og forbrukskode 36 - Hytter og fritidshus. Ved tvil om en bolig brukes som fritidsbolig eller fast bolig, skal nettselskapet legge avgjørende vekt på matrikkelen.
Målepunkt: Husholdningsforbruk på egen måler i bygning/seksjon med annen kode enn bolig/leilighet i Matrikkelen. F.eks. låve, garasje eller driftsbygning.
Nettselskapet må i hvert tilfelle gjøre en vurdering og etter beste evne plassere i kundegruppe basert på forbruket bak målepunktet. Dersom f.eks. målepunktet på en gård fysisk er plassert på låven, men hoveddelen av forbruket bak målepunktet går til husholdningsforbruk, skal kunden plasseres i med Næringskode XX - Husholdning og forbrukskode 35 - Husholdninger. Dersom det er en garasje med eget målepunkt tilknyttet en enebolig, der en privatperson er kunde på målepunktet, er det rimelig å tenke at det er husholdningsforbruk. Dersom det derimot er et frittstående garasjeanlegg, der en organisasjon er kunde på målepunktet, er det rimelig å tenke at det er næringsforbruk.